Oppdatering

Har vært stille fra meg alt for lenge nå. Beklager dette! Men jeg har hatt mye å tenke på den siste 1,5 uken, noe som har resultert i lite blogglyst.

Det som skjedde var rett og slett at jeg kranglet med venninnen min, og jeg fikk et sammenbrudd. Dette sammenbruddet førte rett og slett til at jeg bestilte hastetime til fastlegen min, og fikk time forrige onsdag (to dager etter jeg ringte). Var inne til legen i nesten en time, og etter å ha fortalt legen om problemene mine og følelsene mine, samt at han fikk se kuttene mine, så bestemte han seg for å sende en henvisning til DPS samme dag. Så nå er jeg spent på hvor lang tid jeg må vente før jeg får tilbakemelding på denne henvisningen. Da får jeg mest sannsynlig innkalling til samtale, og deretter blir det drøftet hva som skal skje videre av behandling. Enten innleggelse med behandling, eller kun behandling. Jeg håper på førstnevnte.

Så det vil si at nå vet mine nærmeste om hva som skjer. Den eneste jeg ikke har snakket med om dette er min far, og det gruer jeg meg mest til. Så jeg skal skrive alt ned, og la ham lese det selv. Nå ikveld helst. Han kommer hjem mellom 22 og 23 ikveld, og da er det på tide å la ham vite det. Jeg må være den som sier det til ham, så han ikke får høre det fra noen andre enn meg. Det kan såre ham mer at noen andre sier det, enn at han får høre det direkte fra meg.

Ønsk meg lykke til!

Hvem er jeg?

Et spørsmål jeg ofte stiller meg er nettopp det. Hvem faen er jeg? Hvilken type personlighet har jeg? Og hvorfor i all verden måtte nettopp jeg møte så mye motstand?

Jeg trenger ikke utdype dette noe nærmere riktig enda. Det jeg kan fortelle er følgende:

Jeg er ei jente i tyveårene, jeg bor i en leilighet som jeg deler med en av mine beste venninner. Hvor i landet jeg befinner meg vil jeg dessverre ikke dele riktig enda. Dette fordi jeg helst ønsker å ha dette som en anonym blogg. En plass hvor ingen vet hvem jeg er, jeg kan være naboen din for alt du vet. Eller samboeren din.  Jeg er datteren din, niesen din eller kusinen din, uten at du vet det. Jeg skriver mine innlegg her for å få ut det mørkeste mørke som gjemmer seg inni meg.

Jeg har slitt med psyken min så lenge jeg kan huske, stort sett sammenhengende der alt har vært dritt, men innimellom har det vært et par ytterst korte perioder som jeg ikke kan klage på.

Jeg har gått til psykolog, men pga at denne psykologen var nyutdannet når h*n fikk meg i arkivet sitt, så orket jeg ikke fortsette å gå dit. Så jeg faket faktisk bedring, så jeg skulle bli friskskrevet. Det endte med at jeg fikk viljen min, og at jeg tydeligvis overbeviste meg selv også om at jeg hadde det bra. Men den boblen slo sprekker for 3,5 – 4 år siden. Og siden da har jeg slitt mye.

Det siste halvåret har vært preget av mye dritt fra familie og venner, jeg har dårlig råd, jeg orker egentlig ikke noen ting, men pusher meg opp daglig. Tanken om at jeg må tjene penger er konstant i bakhodet mitt. Men den må avvises momentant. Jeg går med smerter inni meg, som ikke kan forklares med andre ord enn at det kjennes ut som om hjertet blir til betong, før det sakte men sikkert knuses. Og du kjenner hver bidige sprekk og smerte i hvert knus.

Jeg sliter med depresjoner, angst, kvalme, migrene, selvskading etc. Og pga dette veier jeg alternativer opp mot frivillig innleggelse. Dette for å komme til bunns i hva problemene mine grunner i, og om det faktum at jeg har vedvarende depresjoner over så lang tid som jeg har hatt. Det er en mulighet for at jeg er bipolar, men dette er ikke sikkert enda da jeg ikke har fått noen ny utredning.

Kommer vel mer om meg og mine psykiske problemer (litt mer utdypende) senere ikveld..