Karusell med følelser

Jeg vet det er tabu, at det ikke er “akseptert” i det norske samfunnet å finne kjærligheten i et annet land. Mye fordommer og formeninger om at man er dum, naiv og begår en feil. Jeg har allerede en fortid med å finne kjærligheten i et annet land. Da jeg iløpet av tiden august 2011 til mai 2012 var sammen med, og etterhvert forlovet med en tyrkisk mann bosatt i Tyrkia. I tillegg til at jeg ble sammen med en annen tyrkisk mann fra juli 2012 til september 2012. Men nå har jeg altså vært singel siden september ifjor. Jeg mistet litt troen på kjærligheten etter mitt siste forhold, og tenkte at ingen mann kunne elske meg. At jeg bare var en “bruksgjenstand”, som noen kunne leke seg med. Jeg trodde jeg hadde funnet kjærligheten begge gangene, selv om jeg var ulykkelig med begge to. Forstå det, den som kan!

Nå derimot, har jeg nok en gang falt for en tyrker. Denne gangen er det en “voksen” mann. Han er 27år gammel. Mine ekser forholdsvis 22 og 25. Det som gjør at jeg nå føler meg tryggere på denne mannen og hans følelser for meg, er det at han har måttet kjempe for meg. Jeg var interessert i en annen mann, og hadde noe på gang med ham. Men likevel snakket jeg mye med Alex (falskt navn), hver eneste kveld. Han fortalte meg etterhvert om sine følelser for meg At han angret så fælt på at han ikke tok sjangsen på å bli ordentlig kjent med meg når jeg var i Tyrkia sist. Han hadde falt for øynene, smilet og temperamentet mitt. Det at jeg turte å si ifra om noe som provoserte meg. Men det at jeg nevnte min daværende flørt når han spurte meg om jeg hadde type, fikk ham til å trekke seg litt unna. Noe han har angret på i flere måneder nå.

Etter utallige samtaler med Alex de siste månedene, og den ærligheten som har vært mellom oss hele veien, så har jeg nå falt for ham. Jeg har sluttet å snakke med min eks-flørt, fordi han ikke virker seriøs i det hele tatt. Alex derimot, sender meg meldinger gjennom hele dagen, og vi snakker sammen flerfoldige timer hver eneste dag. Jeg har vært ærlig med ham, og fortalt ham at jeg holdt på å falle for ham, men at det var vanskelig for meg å vite hva jeg skulle gjøre pga denne andre mannen. Og dette forsto han. Men det fikk ham til å ville kjempe for meg. Kjempe for at jeg skulle glemme denne andre mannen, og kun ville ha en person, han selv. Og for et par uker siden kom gjennombruddet.

Jeg snakket med Peter (falskt navn på den andre mannen). Og de sommerfuglene jeg tidligere hadde hatt for ham, var borte. De var som forsvunnet fra meg. Og når jeg like etterpå snakket med Alex, så var sommerfuglene der. Følelsene, hjertet som banket fortere ved synet av ham på cam. Smilet som ikke ville gi seg. Alt stemte. Og jeg visste at Alex er den jeg vil ha. Og nå er det oss. Kjærlighetserklæringene er søtere enn sukkerdyppet karamell, og jeg lengter etter å få være med ham igjen. Få tilbringe tid i armkroken hans, og kjenne følelsen av å være kun meg og ham. Jeg er forelsket i denne fantastiske fyren, og jeg elsker hvordan vi kommuniserer med hverandre, hvor mye vi kommuniserer og at vi kan være ærlige med hverandre hele tiden.

Men noen vil sikkert reagere på måten vi har funnet sammen på. Gjennom internett, alvorlige samtaler, klissete meldinger og latter. Uten å ha tilbragt så altfor mye tid sammen personlig. Men dette er slik jeg føler det. Jeg er forelsket i Alex, og har blitt utrolig glad i ham. Og akkurat nå er det kun en ting i hele verden jeg har lyst til. Nemlig å reise til ham, og ikke dra hjem igjen. Bare være meg og ham, mot resten av verden. Selv om jeg sliter med mine psykiske problemer, så kjenner jeg ikke på det vonde inni meg, så lenge jeg snakker med ham. Men så snart han drar på jobb, og ikke kommer på nett igjen før midt på natten, så føler jeg meg ensom og forlatt. Jeg blir bekymret, og alt kjennes vondt og fælt ut igjen. Så de dagene han ikke har jobbet så mye i det siste, men heller vært på nett og snakket med meg, så har jeg hatt noen fantastiske dager. Så bra, at den siste uken har vært skadefri!

Jeg er en deprimert, angstfylt selvskader som har blitt forelsket oppi det hele. Heisann følelsesladd karusell?:p